Kjølesystemer i datasentre er komplekse, og mange av de viktigste beslutningene tas tidlig i prosjektet. Her svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene om systemdesign, energieffektivitet og kjøleytelse.
Power Usage Effectiveness (PUE) måler forholdet mellom datasenterets totale energiforbruk og energien som brukes av IT-utstyret. Kjølesystemet er vanligvis en av de største faktorene som påvirker PUE, fordi kjøling kan stå for en betydelig del av det totale energiforbruket.
Hydraulisk balanse, trykkfall, temperaturdifferanse og effektiv varmeoverføring påvirker alle systemets energibehov. Dårlig systemdesign eller suboptimale driftsforhold fører ofte til økt energibruk til pumping og kjøling, noe som reduserer den samlede energieffektiviteten over tid.
Kjølesystemet er avgjørende for å sikre pålitelig drift av IT-infrastrukturen. Hvordan systemet er utformet og fungerer i drift, påvirker tilgjengelighet, energieffektivitet og langsiktige driftskostnader.
Selv små avvik i vannmengde, temperaturdifferanse eller trykkfall kan påvirke kjøleytelsen, energiforbruket og systemets evne til å håndtere varierende varmebelastning.
Et kjølesystem dimensjoneres ut fra driftsforholdene og kravene til redundans som anlegget skal oppfylle. Vannmengder, temperaturdifferanser og trykktap bør baseres på realistiske driftsforhold og dokumenterte ytelsesdata.
For å oppnå pålitelig og energieffektiv drift bør regulering av vannmengder, varmeoverføring og reguleringssystemer prosjekteres som ett integrert system, fremfor som separate komponenter.
ΔT beskriver temperaturforskjellen mellom tur- og retursiden i et kjølesystem. Lav ΔT betyr at mindre varme overføres per liter kjølemedium, noe som krever høyere vannmengder for å transportere bort samme mengde varme.
Høyere vannmengder øker belastningen på ventiler, rør og pumper og gjør samtidig systemet mer følsomt for hydraulisk ubalanse. Fordi datasentre ofte opererer med relativt små temperaturdifferanser, er ΔT en viktig faktor både for energieffektiviteten og systemets samlede ytelse.
Mange av beslutningene som påvirker ytelse, energieffektivitet og driftssikkerhet, tas allerede i prosjekteringsfasen. Valg knyttet til systemarkitektur, ventiler, varmevekslere, reguleringsstrategier og dimensjonerende driftsforhold følger anlegget gjennom hele levetiden og er ofte kostbare å endre etter idriftsettelse.
God systemkompetanse tidlig i prosjektet er derfor avgjørende.
Kjølesystemer i datasentre opererer vanligvis med små temperaturdifferanser og høye vannmengder, noe som gjør dem spesielt følsomme for hydraulisk ubalanse.
Hvis vannmengdene ikke fordeles riktig, kan deler av systemet få enten for høy eller for lav kjølekapasitet. Dette kan påvirke temperaturregulering, energieffektivitet og driftsstabilitet. God hydraulisk balanse bidrar til forutsigbar drift, bedre energiytelse og pålitelig kjøling.
Dokumentert ytelse betyr at varmevekslerens kapasitet er dokumentert i henhold til anerkjente standarder og testmetoder. AHRI-sertifisering brukes ofte for å verifisere termisk ytelse gjennom uavhengig testing.
Dette gir et pålitelig grunnlag for systemdesign og trygghet for at oppgitte ytelsesdata gjenspeiler reelle driftsforhold, og ikke bare ideelle laboratorieforhold.
Høy tilgjengelighet krever at kjølesystemet kan fortsette å støtte IT-infrastrukturen under vedlikehold og, avhengig av anleggets krav, ved feil på utstyr eller systemer. Dette stiller krav til redundans, systemkonfigurasjon og muligheten til å vedlikeholde kritisk utstyr uten å avbryte kjølingen.
Disse prinsippene gjenspeiles også i Uptime Institutes Tier Standard. Tier III krever at kritisk infrastruktur kan vedlikeholdes uten driftsavbrudd, mens Tier IV i tillegg stiller krav til feiltoleranse. For kjølesystemet betyr dette at robusthet er en viktig del av systemdesignet, sammen med kapasitet og energieffektivitet.
